Drosjebransjen er som alt annet under forandring. Oslo Taxi er ikke noe unntak.
Vi, løyvehavere i Oslo Taxi, er selvstendig næringdrivende, men vi er samtidig i ett felleskap.
Da jeg begynte å kjøre i 1989 lærte jeg ulike normer og etiketter som sjåfør. Du skulle aldri kjøre forbi en taxi der taklampen lyste. Da skulle du slå av lampen om du ville kjøre forbi. Kjørte du forbi en ledig taxi opp Prinsens gate for å komme først på 109, kunne du risikere å få en 10 krone på passasjersetet eller matpakka til kollegaen du kjørt forbi. I London er det samme uskrevne normer hos black cabbene.
På holdeplassene skulle du henvise til første Oslo Taxi i køen av drosjer.
Her er en episode fra Solli plass. Damen ser nok etter om det er en Oslo Taxi der, men klarer ikke å se at A26 står foran. Her hadde jeg henvist henne til en Oslo Taxi som stod først.
Vi opplever stadig på visse holdeplasser som Skøyen togstasjon, at kundene er forvirret på hvilke OT de skal gå til. Selv går jeg alltid ut av bilen når jeg er første ledige OT. Noen kunder velger biltype og det viser seg at Toyota Prius ikke er populær. Mange har jo gått 3-400 000 km og har blitt skrangle-kasser.
På Oslo S opplever vi jo stadig at når vi setter av en passasjer kommer det noen som vil kjøre med oss. Jeg henviser da alltid til en ledig OT i køen om da ikke kunden har vanskelig for å gå.
For noen er ikke dette noe problem. Verre er det for alle oss med samvittighet og som har vokst opp med normene i OT.
Det er jo ikke tvil om at det var mer kollegialitet i gamle dager. Kurs-avdelingen burde kanskje ha dette på pensum.
Comments